En skrivetolk er en tolk som omsetter norsk talespråk og/eller norsk tegnspråk til norsk skriftspråk.
For mange med nedsatt hørsel er ikke høreapparat og andre tekniske hjelpemidler nok til å sørge for god taleoppfattelse og kommunikasjon.
Har man som hørselshemmet behov for støtte i sosiale settinger utover hørselstekniske hjelpemidler, er skrivetolking et nyttig hjelpemiddel. I kombinasjon med for eksempel teleslynge og mikrofonutstyr, er skrivetolking til god hjelp for mange hørselshemmede. Skrivetolken skriver fortløpende det som sies, og brukeren kan lese hva som er blitt sagt om hen er usikker eller ikke fikk med seg noe.
Skrivetolking er et fag i høyskoleutdanningen Tegnspråk og tolking. Tidligere har det vært egne årsstudium for skrivetolking, som nå (dessverre) er nedlagt.
Det stilles krav til god vandel og skikkethet for å være sikret studieplass på et tegnspråk- og tolking-studie. For å bestå skrivetolkfaget, må man kunne skrive raskere enn 250 anslag i minuttet, uten vesentlige språklige eller kontekstuelle feil.
Hastigheten til vanlig menneskelig tale ligger på omlag 130 ord i minuttet – det vil si 650 anslag i minuttet på et vanlig tastatur. Svært få skrivetolker skriver raskt nok til å ordrett kunne tolke det som sies. Det er derfor viktig med god komprimeringsteknikk (evnen til å korte ned tekst), og hensiktsmessig bruk av makroer.
Det er mulig å jobbe som skrivetolk også uten utdanning, men for å kunne bli statsautorisert som tolk, må man ta en autorisasjonsprøve som krever godkjent utdanning.
Alle skrivetolker er underlagt taushetsplikt. Skrivetolker som jobber frilans må i tillegg signere en databehandleravtale hos NAV for å kunne tildeles oppdrag fra etaten.
Skrivetolking er et krevende yrke. I Norge og resten av Norden jobber skrivetolker alltid i par for å kunne avlaste hverandre. Som regel tolker en skrivetolk sammenhengende i 15 minutter, før co-tolken overtar.
Når en skrivetolk ikke skriver, fungerer hen som co-tolk; hen støtter skrivetolken om hen ikke får med seg noe som blir sagt eller glemmer å bruke nyttige makroer. Hvis skrivetolken glemmer makroer, har co-tolken en notatblokk tilgjengelig, der hen kan skrive ned glemte makroer. Når skrivetolken og co-tolken etterhvert bytter roller, kan det leses i notatblokken om hvilke makroer man glemte.
En skrivetolk er alltid upartisk, og kommer ikke med innspill eller kommentarer til det som tolkes – selv om en påstand fra den det tolkes er feil!
